Missile page, USA tour 2011, Helge Fykse

New Mexico Museum of Space History i Alamogordo.

New Mexico Museum of Space History i Alamogordo.

Fra museet.

V2 Gyro.

Rakettdrevet slede. Verdens raskeste mann satt i denne.

White Sands Missile Range

White Sands Missile Range entry.
Dette er den største militærbasen i USA.

En V2 er utstilt i et eget hus.
Dette er en av de få gjenværende V2 som eksisterer.
V2 var starten på det Amerikanske rakett- og romprogrammet.
Over 60 stk. V2 ble skutt opp her.
160 stk. V2 ble fraktet ut av Tyskland på slutten av krigen.
Egne militære avdelinger skulle sørge for å få tak i V2 før Russerne kom til.

V2 sett forfra. I det åpne området var det under krigen plassert en stor bombe.
Over 1100 slike ble skutt mot London. Her ble det i stedet plassert måleinstrumenter
og senderutstyr som overførte måledata.

Dr. Wernher Magnus Maximilian friherre von Braun
Han ble hentet ut fra Tyskland i 1945 før Russerne fikk tak i ham.
Han får her på museet æren for å stå bak USA’s romprogram
som ender opp i månelandingen. Det var han som utviklet V2.
Under vises noen Tyske måleinstrumenter, gyro og ”flight computer” for V2.
300 jernbanevogner med V2 utstyr ble fraktet fra Tyskland til Whithe Sands.

Egil kikker på sambandsutstyr.

V2 Program Unit

Masse små raketter er utstilt inne.

De store er utstilt ute.
Helt fantastisk fin samling av raketter.

Fat Man. En slik ble benyttet i Nagasaki 1945.

Det er jo litt rart å tenke på at i de fleste av disse rakettene er det mulig å montere et atomkrigshode.
Så bare i denne lille pakken kommer det 6 atomeksplosjoner.

USA reverse-engineered V1 raketter som ikke eksploderte over London i Juni 1944 og utviklet en eksakt kopi, LOON.
Franskmenn og Russere kopierte den også. Denne ble forløperen til de mer moderne krysser-misilene vi kjenner fra blant annet Gulfkrigen.
Man vet jo viktigheten av V2 i USA's romprogram, men at V1 også var svært viktig av våpenutviklingen var jeg ikke klar over.

En ekte V1 fant vi i flymuseet Tucson

En mer moderne krysser rakett. Hound Dog supersonic jet missile.

MQM-107D Streaker

Masse store raketter. Alle bildene er mot solen. Ikke lett å få til.
Det var forbudt å ta bilder den andre veien. Ut mot rakett prøvefeltet.
Tribuner for tilskuere av raketttester var satt opp bak meg.

En "UFO" rakett er fint.

Titan Atom Missile Museum.
Dette er det eneste stedet i verden man kan se en slik Tiranrakett.
Det var den kraftigste atomvåpenet USA hadde under den kalde krigen.
Krigshodet er på 9 Megatonn TNT.

Rakettmotoren i første trinn. Den har en skyvkraft på 195 000 kg.
Samme som to 747 med full gass.
Den utvikler 20 000 hestekrefter.
Forbruk av drivstoff er 735 kg/sek.

Guiden er en ekspert på området og taler om motoren. Det blå skiltet viser sikkerhetsventilen.

Trinn to motor har en skyvekraft på 25 000 kg.

Faststoff motor. Skyvkraft 230 kg.

Her er døren over raketten. Vekten er på 674 tonn. Åpnes på 20 sek.
Anlegget overlever og er funksjonsdyktig selv med en omtrent
direkte treff med atombombe.

Radar alarmer. Hvis det er bevegelse i området blir vakter tilkalt øyeblikkelig. Vaktene var
stasjonert mindre en 10 min. unna. Mannskapet i anlegget gikk aldri ut for å sjekke.

Federal Thunderbolt alarm. "Skremmer de døde"

Nedgangen til anlegget. Heis og trapp.

Den første atomsikre døren. Vi må gjennom flere slike før vi er inne i kontrollrommet.
Hver dør veier 2700 kg. Den motstår både trykk og EMP.

Vi ser videre inn gjennom dørene.

Kontrollrommet til raketten. I dette anlegget jobbet det 4 personer kontinuerlig gjennom hele den kalde krigen.
De hadde soverom, kjøkken og alt de behøvde for en periode på 30 døgn. Hver vakt varte imidlertid 24 timer.
Masse sikkerhetsprosedyrer måtte gjennomføres før de nye slapp inn. Blant annet hemmelige passord de måtte
ringe inn gjennom telefoner på utsiden av de sikre dørene. Passordene benyttes kun en gang og ble brent idet de ble brukt.

Det er helt fantastisk å kunne høre alle detaljene fra de som jobbet her. Guidene har faktisk jobbet med Titan II i mange år.
De kunne svare på alle spørsmål. De kan alle detaljer og koblinger i systemet. De er så ivrige og dyktige.
Har ikke noe slikt i Norge. Slik er det faktisk på alle museer.

Guiden viser bøkene med de Topp Hemmelige kodene som må tastes inn før raketten kan avfyres.

Dette er målvalg panelet. De ansatte i kontrollrommet vet ikke målene.
De får målet på sambandet sammen med ordren til å avfyre raketten.
De har kun valg mellom mål 1, 2 og 3. De kan også velge bakke eller lufteksplosjon.
RE ENTRY VEHICLE er den tredje delen av raketten som returnerer ned gjennom atmosfæren mot målet.

Sambandsracket med HF-SSB radioer, VLF kommunikasjon og UHF radioer.
Ordren om avfyring kommer gjennom sambandet. En stor discone antenne
er koblet til HF-SSB sambandet. Denne er ikke ”atom” sikker og vil blåse bort
ved en atomeksplosjon. En reserve hydraulisk antenne kan heiser opp fra en
brønn i bakken. En reserve reserve antenne fine også. Senderen er på 1000 W.
VLF benyttes hvis atom har forårsaket hull i de reflekterende lag.
VLF virker selv etter atom sprengninger.

Flott bilde av hele kontroll rommet
Se fjærene i bakgrunnen. Hele rommer henger i fjærer.
Selv om hele fjellet rister av atombomber vil de ansatte her
kunne jobbe videre med avfyringsprosessen.

En tunnel går fra kontrollrommet til raketten. En innertunnel er opphengt i fjærer.

Og her er selve raketten.
Det var disse som kunne gi balanse under den kalde krigen.
Vi kan takke disse for at kald krig ikke ble varm.
Tusener jobbet med disse kontinuerlig.
De satt bare og ventet på ordren. År etter år.
SALT gjorde slutt på dette.
Nå er alle Titan II rakettene borte, bortsett fra denne.
De ble sendt til AMARG (se under min flyside) for demontering.

Sjefen dukker opp. Alle kikker.
Han har skrevet en fantastisk fin bok, ”The TITAN II HANDBOOK”,
og the ”Heatkit, a Guide to the Amatour Radio Products”.

Den fine discone antennen.

Egen boks for radioamatører er montert ved antennen.