LA6NCA, FYKSE, Hassel gruven, Skotselv

Inngangen til stollen har en veldig fin form.

Innenfor inngangen finner vi en veldig fin fyrsatt stoll med flott fyrsettings form.
De gamle treverket ligger her fortsatt.

Videre innover ser vi tydelig soten ligger i taket etter bålene.
Det var ofte et tretak som skilte ren luft til bålet og røyk ut.

Lengst inne ser vi at overflaten er mer ruglete.

Her er enden av stollen før vi kommer inn til selve gruveområdet.

Fantastisk flott og stort rom med utsikt til dagen.
Her har jernmalmen vært. En halv milion tonn er tatt ut i disse rommene.

Noen vannfylte sjakter er her og der i gruven.

Flott grønt vann med gammelt treverk.
Treverket har ligget her i århundrer.

Mange slike sideganger går ut fra de store rommene.
Det er lett å gå seg vill her.

Et mindre rom med store steinblokker som har rast ned i en gruve.

Et nytt stort rom dukker opp.
Det er så stort at det er vanskelig å ta et bra bilde.

Fantastisk, vi kommer over en stor heiseanordning av stål.

Fantastiske og litt skumle ting dukker opp forran oss.

Det er tresopp som vokser på stein.

Se de store rommene.

Enda et rom.

NGU skriver:
Den viktigste jernforekomsten innenfor KongsbergModum
komplekset er Hasselgruvene som var i drift i
perioden 1649-1855 og med mindre aktivitet fram til
1870-årene. Totalt ble det utvunnet 507 000 tonn
jernmalm som inneholdt ca. 40 % Fe (Egge 1920a,
Holmsen 1962). Hassel Jernverk som lå på Skotselv
var tilknyttet jerngruvene. Gruvene ligger på Gruvåsen
på vestsiden av Drammenselva 2,5-3 km sør for Åmot
sentrum. Det har her vært drift på jernmalm over en
samlet lengde på mer enn 1 km (Olsrud 1935, Heltzen
1953).

Forekomsten består i hovedsak av tre større
malmlinser som ligger etter hverandre langs kontakten
til metagabbro. Det meste av malmen ble tatt ut i den
sentrale delen av gruvefeltet over en lengde på ca.
250 meter; både fra dagstrosser og synker som er
knyttet sammen på dypet og med en grunnstoll på 50 meters dyp.
Dagstrossene har lengder på 15-30 m i N-S retning og er 3-5 m brede.
Bredden på malmlinsene varierer fra 2 til 4 m i snitt.
Malmen er semimassiv til massiv og består av meget
finkornet (ca. 0.1 mm) hematitt og magnetitt (Figur 23).
Den er ofte skifrig som følge av orienterte hematittkrystaller. Malmen opptrer i yttergrensen av et stort gabbromassiv som dekker hele åsen. Gabbroen er generelt massiv, men er kraftig deformert langs kontakten til
jernmalmen.

NGU skriver videre:
Hasselgruvene ligger på Gruvåsen på vestsiden av Drammenselva 2.5-3 km sør for Åmot sentrum. Det har her vært drift på jernmalm over en samlet lengde på mer enn 1 km. Hassel Jernverk ble startet så tidlig som i 1649 av et interessentskap bestående av embetsmenn fra Kristiania og København. Fra 1668 fikk verket rettigheter med hensyn til vannkraftsutnyttelse i Bingselva og også rettigheter på all annen malm innen 4 mil som kunne lette smelting av Hasselmalmen. I likhet med andre gruveselskaper fikk også jernverket rett til utnyttelse av skogene i området. Verket skiftet eiere flere ganger opp gjennom tiden, således var det eid av familien Neumann i perioden 1745 til 1809, mens familien Collett drev verket fram til 1837. Et tysk interessentskap overtok så driften i perioden 1837-1849, mens et nytt interessentskap drev i perioden 1850-1855. Peder Gregersen kjøpte så verket og drev i beskjeden målestokk fram til 1870-årene. Georg Stousland gjorde et nytt forsøk på å få i gang stor drift i 1908 med en årlig produksjon på 60-70000 tonn malm pr. år. Det ble dannet et selskap, men det kom ikke inn nok kapital til å starte driften igjen. I følge A. Egge (1920) ble det i hele driftsperioden fra 1649 til 1870 produsert 138083 tonn jern. Det anslås at malmen holdt ca. 70 % jernmalm med 40 % Fe som tilsier at det ble tatt ut snaut 510000 t malm i gruvene. Produktene som kom ut av verket bestod av rujern, stangjern, støpejern, smigods og spiker. Den beste driftsperioden var før 1750, men det var også brukbar produksjon i perioden fram til Collett overtok i 1837. Det arbeidet på det meste ca. 100 mann i gruvene, og i tillegg var det flere ti-talls hestekjørere for transport av malm, ved og kull til gruvene og smelteverket. Det meste av malmen ble tatt ut av det sentrale delen av gruvefeltet som ligger i foten på østsiden av den nærmest loddrette åsen og på oversiden og vest for jernbanelinja. Dette feltet er kjent som Sveåsgruvene, mens de enkelte gruveåpningene har navn som Mellomgruben, Gamlegruben, Korsgangen og Rødjernstensgruben. Disse gruvene består av store dagstrosser og synker som er forbundet innbyrdes på dypet og avløst med en grunnstoll på 50 meters dyp. Etter profiler av Egge (1920), skal det være drevet til 14 m under stollnivået. Hele feltet her har en lengde på ca. 250 meter. Dagstrossene har lengder på 15-30 m i N-S retning og er 3-5 m brede. Gruvene i det sentrale området er tilgjengelige via grunnstollen som er fyrsatt. I følge tolkning av Egge (1920) basert på befaringer opptrer malmen i tre adskilte linser som ligger en-echelon (stjert om stjert) i nord-sør retning. De tre linsene har forøvrig alle sin største mektighet i sør og kiler ut mot nord. Bredden på malmlinsene varierer fra 2 m i snitt på den nordligste, 4 m på den midterste til 3 meter på den sydligste. Malmen er semimassiv til massiv og består av meget finkornet (ca. 0.1 mm) hematitt og magnetitt. Malmen er ofte skifrig som følge av orienterte hematittkrystaller. Malmen opptrer i yttergrensen av et stort gabbromassiv som dekker hele åsen. Gabbroen er generelt massiv, men er kraftig deformert mot periferien hvor malmen er konsentrert. De andre gruvene hvor det har vært drift av betydning i feltet er Geiteryggen 7-800 m mot sør og Quisledypet 300 m mot nord, men disse har kanskje til sammen bidratt med 75000 t malm. Nærmere beskrivelser av disse finnes under de respektive lokaliteter.